Mennesket i skaperverket

NOE OM BLOGGER 

Finn Bringsjord er født på Bringsjord i Lyngdal i 1941. Etter artium på reallinjen i Mandal og militærtjeneste, har han tatt utdanning på cand.mag. nivå i Stavanger, med bl.a. fagene pedagogikk, historie og kristendom. Der har han også har hatt sitt yrkesliv: Lærer på Tastaveden ungdomsskole, avdelingsleder ved Pedagogisk senter og personalsjef i Statoil.

Han er nå for lengst pensjonist og tilbringer mang en solskinnsdag på hytta i Austad.

LITT SKOLEHISTORIE

9-årig grunnskole 
Lov om 9-årig grunnskole kom i 1969. Vi fikk da en endring av navn fra folkeskole til grunnskole, og grunnskolen var delt i to trinn: barnetrinnet 1.-6. klasse, og ungdomstrinnet 7.-9. klasse.

M-74
I 1974 kom Mønsterplanen (M74) som regulerte utdanningen på samme måte som Normalplanen hadde gjort i 1939. M74 var ment som et forbilde eller en rettesnor, som kommunene kunne basere seg på, men det vanlige var at kommunene vedtok den slik som den var. M74 hadde et fokus på individualiserende arbeidsmåter med differensiering innenfor klassene. I tillegg la den opp til et svært fritt valg av lærestoff, hvor det var opp til hver enkelt lærer hva som skulle brukes i undervisningen. Ellers kom det til en rekke nye formuleringer for enkelte fag som kristendom og norsk. Engelsk ble gjort obligatorisk for alle, og forming ble et nytt fag som innebar sløyd, tegning og håndarbeid.

MENNESKET I SKAPERVERKET

ble utarbeidet året etter den nye mønsterplanen (M74) ble innført. I planen var miljø- og naturvern satt opp som et av de obligatoriske emnene. Heftet, som ble ansett som et nybrottsarbeid for elever i ungdomsskolen, ble utgitt av Pedagogisk senter i Stavanger. 

Heftet ble skrevet i 1975, og er siden ikke oppdatert. Det må derfor leses med bakgrunn i de økologiske fakta vi satt med for snart et halvt århundre siden. Det er også verd å merke seg at begreper som "drivhusgasser" og  "klimakrise" var ukjente på den tiden.

Det er utgitt "Lærerveiledning" til dette heftet.

INNSPILL TIL FACEBOOK

MENNESKET I SKAPERVERKET

ble utarbeidet året etter den nye mønsterplanen (M74) ble innført. I planen var miljø- og naturvern satt opp som et av de obligatoriske emnene. Heftet, som ble ansett som et nybrottsarbeid for elever i ungdomsskolen, ble utgitt av Pedagogisk senter i Stavanger. 

Heftet ble skrevet i 1975, og er siden ikke oppdatert. Det må derfor leses med bakgrunn i de økologiske fakta vi satt med for snart et halvt århundre siden. Det er også verd å merke seg at begreper som "drivhusgasser" og  "klimakrise" var ukjente på den tiden.

DU SKAL ITTE TRØ I GRASET

"Du skal itte sette snuru når du ser et hara-spor. Du skal sjå deg for og akte alt som flyg og spring og gror. Du er sjøl en liten vek en, du treng sjøl en storebror".

Slik skrev Einar Skjæraasen i 1954, og jeg husker diktet traff hjertet til en "tøff" 13-årig harejeger som aldri før hadde tenkt i slike baner.

DEN GODE JORD

For 2400 år siden sa Platon det slik: «Den feite og bløte jorda er rent bort, bare det utvaskede skjelettet av landet er tilbake». Av Hellas´ opprinnelige matjord er bare 2% tilbake.

Da romerne hadde utpint sin egen jord, vendte de seg mot Afrika og kornkamrene i Kartago. Snart marsjerte Sahara inn over de «hundremilskogene» hvor Hannibal fanget sine elefanter.

Skogen virker som et gigantisk trekkpapir, og gir relativ jevn vannføring i elva hele året. Hvis skogen hogges, f.eks. for å gi beiteplass for store flokker av sau, blir resultatet storflom og jordskred. Viktige mineraler skylles til havs og jordsmonnet utarmes. Regnvannet renner raskt bort og elva og jordsmonnet tørker inn. Gress og lyng, som binder torvjord, visner bort, og i løpet av få år vil muldjorden feies til havs av tørre vindstormer. Og ... "bare det utvaskede skjelettet av landet er tilbake".